– Vi mener at planering og/eller gruslegging av eksisterende stier er en feilslått form for tilrettelegging, skriver NOTS Bodø og Omegn i dette leserinnlegget publisert i Avisa Nordland.
Bodømarkas Venner og Tverlandsmarkas Venner (BMV/TMV) har i mange år lagt ned mye arbeid til glede for turgåere. Som engasjerte ildsjeler, som bryr seg om marka, har de gjort en stor innsats med positive og nødvendige tiltak som bl.a. oppsetting av benker, gapahuker og bålplasser, klopping, sikring og kvisting av skog langs stier.
Det vi ønsker å rette noen spørsmål ved er BMV/TMV sitt ønske om “(…) planerte, tørre og sklisikre turstier med en tilnærmet «barnevognstandard». Innlegget viser til prosjektet på Hunstadlia/Hunstadtoppen og sier at «Vi ser et behov for oppgradering av ca. 22 km turveier og 43 km turstier» og videre at arbeidet der er en «referanse for standard, kostnader og finansiering.»
Skribentene angir ikke detaljer for hvilket arbeid som ønskes utført på hver enkelte sti. Men ut fra vedlagt kart og kostnadsestimat på hele 18 millioner og opp mot 30 000 dugnadstimer, går vi ut fra at det er snakk om et omfattende og omstendelig arbeid. Hvis Hunstadtoppen er referanse for standard, så snakker vi om meterbrede traseer som er lagt under duk og grus.
Vi mener at planering og/eller gruslegging av eksisterende stier er en feilslått form for tilrettelegging, i alle fall i de områdene og den skalaen som foreslås her. Når eksisterende stier graves vekk og legges under duk og grus, tilrettelegges det ikke for mangfold. Det er én gruppe som tar avgjørelse for alle brukergrupper for hvordan utformingen av stier, som har eksistert og vært brukt i flere tiår (og muligens veldig mye lengre), skal være.
BMV/TMV sier at «Målgruppen er «folk flest» / de mange; ung og gammel, med eller uten balanseutfordringer, turvante og urutinerte, nye landsmenn – og ikke minst folk som kjenner på «dørstokkmila» til daglig.» Dette er en bred målgruppe. Men treffer man målgruppen ved å legge stier under duk og grus, i stedvis bratt terreng som Keiservarden, Junkerfjellet og Storlia? Det er allerede i dag mulig å gå eller trille på planert og gruset underlag bl.a. til Keiservarden, langs Vågøyvannet, Junkerfjellet, Hunstadtoppen, milevis med lysløyper, elvepark i Maskinisten, elvepark langs Breivad/Futelva og kyststien langs Bodøsjøen.
NOTS er enig i at det er ønskelig med tilrettelegging av stier for grupper med særskilte behov. Likevel mener vi at mye av denne tilretteleggingen ikke treffer dem det er ment å tilrettelegge for. Gruslegging av eksisterendestier i ulendt terreng vil ikke nødvendigvis gjøre det mulig for flere å benytte seg av dem. Vi mener at alle brukere, og naturen, er tjent med mer faglige og bærekraftige vurderinger før videre tilrettelegging utføres.
Les også: Nå er det opp til Bodø kommune
Vi ønsker at man gjennomfører brukerundersøkelser for å kartlegge hva brukerne av Bodømarka ønsker før BMV/TMV sitt ønske om at «Mye brukte, eksisterende turstier foreslås utbedret slik at flere mennesker trekkes ut i marka.» Vi tror ikke at det er noe sammenheng mellom planering og gruslegging av stier og det å få flere folk ut i marka. Det finnes forskning som peker i samme retning, som også belyser de negative sidene ved for mye tilrettelegging.
Det er et fåtall stier som er avmerket på kartet i innlegget som har problemer med slitasje/erosjon eller våte områder. Disse bør repareres/utbedres på enklere måter, som klopplegging, steinsetting og fylling med stedlige masser, som både er miljøvennlig, billigere og mer bærekraftig for naturmangfoldet. Bodømarka preges stort sett av mange lettgåtte stier/turveier på tørt underlag som har god, naturlig drenering. Grus er ikke vedlikeholdsfritt. Flere punkter på Hunstadtoppen måtte utbedres i fjor, grus måtte flys opp med helikopter og veiduken stikker fremdeles frem mange steder.
Ferdsel i ulendt terreng gir balanseapparatet en helt annen trening enn på en slett grusvei. Ujevnt underlag gir også redusert risiko for slitasjeskader, og er bedre trening for muskler og ledd. Det er heller ikke alle som takler turgåing på et så hardt underlag som grus. For mange, både terrengsyklister og dem som løper og går tur i marka, har det en egen verdi å kjenne stein, røtter og jord under skosålene eller sykkelhjulene – i motsetning til ferdsel langs opparbeidede traseer der man føler seg koblet til sivilisasjonen i langt større grad.
Til slutt vil vi oppfordre til samarbeid mellom de frivillige foreningene og brukergruppene. Vi er alle tjent med å forstå og ta hensyn til andre brukere på best mulig måte. Og til alle friluftsglade folk i Bodø; Nyt marka og stiene! Prøv en ny sti. Gå inn på et umerket tråkk i skogen.
Opplev marka som den er, uansett om du beveger deg til fots eller andre fremkomstmidler.
Mikael Vold, Styremedlem, NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling) Bodø og Omegn