Vi mottok nylig en epost fra en hundeeier, som mener det er plass til alle i skogen. Hun kom med en oppfordring til oss terrengsyklister, medfølgende et treffende dikt. Vi synes oppfordringen var så god at den bør videreformidles, og støtter oss til oppfordringen om å tilpasse fart og opptre hensynsfullt.
«Nå er det vår, og stisykling er i gang. Vi som har hunder, lar gjerne hunden få litt lengre bånd i båndtvang-tida, og da er det også litt mer tidkrevende å hanke dem inn. Så, min bønn er at syklister setter ned farten så vi klarer å beskytte dem. Syklistene kommer fort og overraskende, så det er ikke alltid lett å høre eller se dem før de er rett bak deg! Skal vi dele marka, må alle ta hensyn. Det er skremmende hvor fort enkelte tråkker i vei, hva er det de skal rekke? Hilsen turgåer og hundeeier»
Den annsame
av Jan Magnus BruheimHan har ikkje stund til å stogge og ikkje tid til å sjå. Menneske som han møter, dei ansar han aldri på.Mangt har han å rekkje over. Det gjeld om å fare fort. Mykje var det å gjera. Det auka dess meir han fekk gjort.Så lid det til endes med dagen. Han står der, studd over stav og spør: Kva har livet gjeve og kvar er det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet utan å få det fatt. Ei glede sprang etter på veien, men nådde han aldri att.
