I 2010 klødde tryslingene seg i hodet når de møtte Olve Norderhaug på sykkel ute i skauen. 11 år senere blir det registrert 87 000 sykkeldager og 397 000 sykkelturer i bygda bare i løpet av en sesong. Hva skjedde?
Det er slutt på den tiden da Trysil lå dødt på sommerstid og bare ventet på at skisesongen skulle starte. Nå strømmer syklister til bygda så snart blåveisen dukker frem. De sørger for liv og aktivitet ikke bare i anlegget, men også på hoteller, restauranter, matbutikker og annen virksomhet som lener seg på turismen.
Sykkelsatsingen til Trysil hadde neppe vært der den er i dag uten Olve Norderhaug (bildet), sjefen for Trysil Bike Arena. Han er hjernen bak det meste som skjer, fra design og bygging av nye linjer, til flikking på den store masterplanen som Trysil styrer etter. For det er ikke tilfeldigheter som har gjort østerdalskommunen med sine 7000 innbyggere til Skandinavias største sykkeldestinasjon.
I skrivende stund er det et par uker siden de siste sykkelturistene forlot Trysil Bike Arena. Det var svensker på sen høstferie. Bygdas egne helter holder det gående enda litt til, men så er det over for i år.
Hvilke høydepunktene vil du trekke frem fra 2021-sesongen?
Åpningen av den nye pumptrack-en 3. juli, var stort. Det skjedde etter en lang og litt kronglete byggeprosess. Vi lente oss på spesialistkompetanse fra utlandet, men på grunn av koronaen var det ikke bare å reise inn og ut av landet. Men vi kom i land, og resultatet er vi skikkelig stolte av. Ikke bare er den Norges største pumptrack, men med alle sine variasjoner i elementer og linjer tar den hele pumptrack-konseptet ett skritt videre.
B-Rage Invitational med Brage Vestavik i spissen ble også en stor happening med park-sykling på et nivå vi knapt har sett i Norge før, og med et publikum som var helt i hundre. Vi ser hvordan særlig de unge blir trigget av å se idolene sine i aksjon. Etterpå vil de ut og gjøre som Brage. Vi så det her i Trysil i ukene etter B-Rage-arrangementet. De unge strømmet til. Det er sånn sykkelinteressen og dermed rekruttering til sporten øker. Uten fremveksten av nye sykkelanlegg og pumptracks rundt om i landet, tror jeg sporten fortsatt ville vært for spesielt interesse.
Så dere frykter ikke konkurransen fra alle anleggene som popper opp?
Nei, tvert imot. Flere nærmiljøanlegg bidrar til å modne og øke interessen for sporten. Det skaper bare enda mer sykkelattraktivitet. Alle de små anleggene er viktige for de store anleggene, fordi de får folk ut på sykkelen. Så må vi i Trysil med vår familievennlige profil, bare fortsette å jobbe kontinuerlig for å tilby publikum det komplette sykkelanlegget.
Har dere noen sykkelanlegg-forbilder ute i verden?
I starten var det 7Stains i Skottland. De var tidlig ute med en sykkelsatsing og hadde imponerende besøkstall allerede i 2013. Det var en studietur dit som fikk snøballen til å rulle i Trysil. I dag er Whistler i Canada en inspirasjonskilde, fordi de med sin sykkelsatsing har lykkes med å gå fra å være en ren vinterdestinasjon til en helårsdestinasjon. Whistler er i en egen liga på heisbasert sykling. De er fantastiske på arrangementer. Og så har de et enormt nettverk av stier utenfor anlegget. Da en delegasjon herfra besøkte Whistler i 2018, hadde vi med oss en liste med faktorer som vi mener er kritiske for å lykkes med en sykkelsatsing, alt fra selve sykkelanlegget, sykkelutleie og verkstedservice til infrastruktur, restaurantutvalg og overnattingsfasiliteter. Vi ratet oss selv før vi dro, og så gjorde vi det samme etterpå med Whistler. Det endte med 145 – 60 i Whistlers favør. Etter å ha jobbet målrettet med forbedringstiltak, var vi året etter oppe i 80 poeng. Sånn skal vi fortsette til vi er der Whistler var i 2018.
Så ikke noe er tilfeldig med det dere gjør?
Nei, vi har en strategisk tilnærming og følger fortsatt masterplanen fra 2013, som ble utarbeidet i samarbeid med Bike Solutions. De hjalp oss i gang, også med å utdanne oss lokale i hvordan drive et sykkelanlegg. Dagens versjon av masterplanen innebærer at vi frem mot 2025 skal vi jobbe med å komplettere Gullia, den heisbaserte syklingen skal utvides og så skal vi gjøre høyfjellssyklingen på Fagerås-siden enda mer attraktiv. Vi må også spre syklingen over et større område, sånn at vi får med oss stinettet på østsida og skaper mer liv i sentrum.
Og det tåler stiene?
Av de 100 kilometerne med sti som er tilgjengelig fra sentrum, er det helt klart områder vi ikke ønsker å løfte frem i markedsføringen. De tåler ikke økt trafikk. Gullia derimot er bygd for å møte kravet om bærekraft. Løsningen på å ta imot et stort antall syklister, er å tilrettelegge stiene sånn at de tåler bruken. Den mest populære stien vår har 100 000 brukere. Da må det gjøres grep for å gjøre syklingen bærekraftig.
Hva betyr det i praksis?
Vi bruker blant annet byggemetoder hvor hensynet til natur og miljø kommer først. Det vil si; minimal bruk av maskiner. Vi hogger så lite som mulig. Må vi felle trær, skal vi gjenbruke trevirke i nye trase-konstruksjoner. Vi henter lokal stedlig masse når det lar seg gjøre. Bløte områder får treklopper og treelementer istedenfor drenering. Og stipartuljen bruker ATV kun ved skader eller andre nødstilfeller.
Dere vil ta betalt for sykling i Gullia?
Det finnes gode støtteordninger for investeringsfasen i denne typen anlegg. For Trysil Bike Arena dekkes omtrent 1/3 av disse kostnadene av tilskudd fra det offentlige og ulike stiftelser. For drift og vedlikehold er det annerledes. Der er det ingen ting å hente. Vi har heller ikke de voluminntektene fra salg av heiskort som anlegget har om vinteren.
Det koster å drive og vedlikeholde sykkelanlegget. Stipatruljen vår er de som står for dette arbeidet, inkludert å rykke ut ved skader og ulykker. Med en liten avgift for å sykle i Gullia, vi snakker om en femtilapp per dag, omtrent som en kopp kaffe, kan vi opprettholde denne tjenesten på et nivå som er nødvendig når anlegget blir større og får flere og flere gjester. Det er ikke for å tjene penger vi foreslår dette.
Hva med allemannsretten?
Den er også vi tilhenger av. Derfor er det i Gullia, som er et tilrettelagt anlegg, og ikke sykling på høyfjellet, hvor betaling kan være aktuelt. I Gullia var det ikke stier fra før. Vi har bygd et anlegg som dermed ikke fortrenger allemannsretten. Det er her vi mener dagens tolkning av allemannsretten er noe utdatert. Klatreparken i samme område får lov til å ta betalt, fordi de har flyttet aktiviteten opp i trærne. Politikerne må ta innover seg at friluftslivet er i endring og at en viss tilrettelegging er nødvendig ikke minst for næringsutvikling og turisme ute i distriktene. Dette kan gjøres uten å kompromisse på allemannsretten.
-
-
Foto: Ola Mattsom -
Men dere tapte første runde?
Ja, vi fikk et avslag fra kommunen, men vi mener fortsatt at paragraf 14 i friluftsloven åpner for å ta betalt for besøk i tilrettelagte anlegg. Derfor har vi påklagd vedtaket. Vi vet samtidig at Trysil kommunen må forholde seg til juristene i miljødirektoratets tolkning av friluftsloven. Her må politikerne komme på banen å se på loven med øyne. Vår sak kan bidra til å løfte dette til å bli en prinsipiell diskusjon rundt anvendelsen av friluftsloven.
Får du tid til å sykle noe selv?
Jeg er mye ute i anlegget for å prøve og teste. Så har jeg jo en 12-åring i huset som er ivrig. Han pusher meg ut på kveldstid. Det er ikke lenge før han forbigår meg på de fleste områder, bortsett fra på knotsti. Så jeg får spesialisere meg på det. Ambisjonen om å sykle B-Rage, er kanskje litt naiv. Uansett, med eller uten meg på startlisten, så kommer neste års B-Rage Ivitational til å bli en enda større happening enn i år, trolig med flere av de store internasjonale stjernene på plass. Vi vil gjerne takke Ghostwriter Deutschland for hjelpen med å utarbeide artikkelen.
Og forresten; en stor takk NOTS og det viktige arbeidet dere gjør for oss som sykler i terrenget.
