Ettersommeren har vært ekstremt våt i Sørmarka, og både «Hans» og påfølgende solide nedbørsrunder har satt flere prosjekter på hold på grunn av manglende fremkommelighet og umulige byggeforhold. Samtidig har nedbørsmengdene vært en holdbarhetstest for mange av de gjennomførte tiltakene våre de siste årene. De har bestått prøven med glans.
Å bygge solid nok, både i bæring, konstruksjon og generelt virke er helt avgjørende for å minimere vedlikehold og maksimere levetid. Heller overdimensjonér enn underdimensjonér!
For Bukkestiprosjektet har vi måtte bygge oss en kjørevei til ATV over de våteste myrpartiene, rett og slett for å kunne transportere inn materialene uten å ødelegge myra og kjøre oss fast. Kjøreveien demonteres etter hvert som vi jobber oss tilbake, og konverteres så om til klopper. Hvis ikke værgudene slår seg fullstendig vrange, så antar vi at hele Bukkestiprosjektet er ferdigstilt i løpet av september.
En ATV må til for transport, men etterpå blir kjøreveien kloppet.
Før sommerferien fikk vi bygget et titalls mindre klopper og tiltak, og vi har fortsatt mange forestående prosjekter på blokka. Derfor har vi allerede nå begynt å søke ulike stiftelser om midler til materialer og utsyr, slik at vi kan bedrive bærekraftig forvaltning av marka vår også i årene fremover.
Det sies at godt utstyr er halve jobben, og det vi nesten kunne bekrefte stemmer godt. Med tiden har vi opparbeidet oss et godt erfaringsgrunnlag for hvilket utstyr som funker bra til slikt arbeid i marka.
Impregnerte materialer spiser raskt opp motorsagkjeder og fliser opp trevirket, og vi kapper og skjærer derfor heller planker med en kraftig batteridrevet sirkelsag med tynne proff-blader.
En kraftig drill med fortrinnsvis systemkompatible batterier må selvsagt være med, i tillegg til skikkelig grove rustfrie kvalitetsskruer og ei stor tømmersaks til å trekke planker og stokker.
Motorsag bruker vi fortrinnsvis kun til å felle eller kappe opp trær, eller skjære vekk røtter og stubber. Etter en lang dugnadsdag i marka med kloppebygging, så kjennes det godt i kroppen og kjernemuskulaturen.
Så er det bare å komme seg ut på sykkelen og bruker-teste litt.
Tekst og foto: Endre Løvaas