(NOTS Oslo) Gutter og jenter tar med seg spade, spett og øks og bygger svinger og hopp i skogen. Uten å spørre om lov. Det er uheldig, men forståelig.
Jeg er 15 år. Eller 17. Eller 12.
Jeg bor i Oslo. Min lidenskap er sykling.
Jeg studerer klipp på nettet hvor folk hopper, dropper og flipper over en lav sko ute i skogen.
Jeg setter meg mål om å gjøre det samme.
Men nærmeste sykkelpark ligger milevis unna.
Og jeg har ikke lappen.
Jeg ringer et par kompiser.
Vi avtaler å møtes i skogen klokka fem.
Ta med redskap og verktøy, sier jeg.
Vi planlegger å bygge fem svinger og et passelig stort hopp.
Det tar oss en uke.
Vi må justere kurvene flere ganger for å skape den rette flyten.
En kveld sier vi til hverandre at nå er vi ferdige.
Vi har møkk under neglene, blemmer i henda og det verker i ryggen.
Jeg er førstemann til å teste løypa.
Jeg knoter.
Men det gjør kompisene mine også.
Vi holder på det til det er bekmørkt.
Da der vi utslitt.
Vi gliser.
Ses i morgen, sier jeg.
Samme sted, samme tid.
Ses i morgen, sier kompisene mine.
Så sykler vi hjem.
Å ta seg til rette med egne sykkelbyggeprosjekter i skogen er ikke måten å gjøre det på. Det setter sporten vår i et dårlig lys, rufsete byggverk kan føre til skader og ulykker og det er brudd på diverse lover og forskrifter.
Men hva er alternativet her i Oslo? Et er selvfølgelig å sette seg ned med noen bokser energidrikk og finne ut hvem grunneieren er, hvordan man skal få tak i rette vedkommende og formulere en søknad med tegninger og annen nødvendig dokumentasjon. Men kan vi forvente det av ungdom i sin beste alder? De vil ha ut å sykle doserte svinger NÅ, ikke om en måned eller 17.
Sånt no hakke vi i by´n
En mer nærliggende løsning ville være at det ble bygget egne anlegg med pumptracks, dirthopp og stier av ulik vanskelighetsgrad i byen vår. Det ville vår 15-åring ha likt, og mange med ham. Flere initiativer til denne type anlegg er blitt tatt i de siste årene av sykkelklubber og andre, hvor også vi NOTS har bidratt – uten å få gjennomslag. Dette til tross for Oslo skal bruke milliarder av kroner på idrettsanlegg de neste årene. Det finnes en pumptrack på Ammerud, men det er vel den enste.
Så da vil folk fortsette å bygge på egen hånd. Vi i NOTS Oslo applauderer ikke dette, men vi skjønner det. Aller helst skulle vi hatt unge, ivrige og utålmodige stibyggerne over på vårt lag, sånn at vi sammen kanskje kunne fått realisert steder å sykle som dekker behovet for å hoppe, svinge og utfordre seg selv – innenfor loven.
Trenger lovlige anlegg
Men enda sterkere er vårt ønske om at Oslo kommune får øynene opp for at det i denne byen finnes et stort antall ungdommer som drømmer å gjøre som Brage og andre gjør på sykkelen sin, men som mangler steder hvor de kan trene, terpe og utfolde seg sammen med venner. Lovlige anlegg som kan by på hopp, dropp og elementer.
Det er for dårlig, Oslo. Man må erkjenne og respektere at det trengs boltreplasser i marka også for de som foretrekker lek, hopp og adrenalin, fremfor tyttebær og fiskevak. Det er plass nok til begge deler.
Er på saken
Vi i NOTS Oslo er innstilt på å gjøre vårt til at gode sykkelanlegg kommer på plass i byen vår, enten det blir på Grønmo eller under høyspentledningene ved Sognsvann. Inntil det skjer, må vi regne med at det vil dukke opp elementer og oppbygde svinger både her og der, i Hvermundbukta, i skogholtet bak Rikshospitalet og Grønliåsen. Bygd ulovlig av syklister, for syklister. Fordi det ikke finnes gode alternativer.
