NOTS leverte før helgen sitt høringssvar i saken om bruk av el-sykler til Miljødirektoratet. Det har vært utfordrende å skulle konkludere med noe definitivt «ja» eller «nei» i denne saken; vi ser både gode for- og motargumenter, noe som også reflekteres i delte meninger om temaet blant NOTS sine medlemmer, lokallag og styremedlemmer.
Vi håper uansett vi har bidratt med noen konstruktive perspektiver på saken, og ser frem til å få vite hva utfallet av høringen blir.
En kopi av høringssvaret kan du lese her:
Høringsuttalelse om bruk av el-sykler i utmark
NOTS er positive til å åpne for bruk av el-sykler på veier i utmark. Når det gjelder el-sykler på stier i utmark, er det delte meninger om dette i terrengsykkelmiljøet, og vi har valgt å belyse noen elementer vi ser som sentrale når høringsforslaget skal sluttbehandles. Vi påpeker også at begrepet «opparbeidet sti» er uegnet.
NOTS sin holdning til el-sykler i utmark
NOTS observerer at el-sykkel som fenomen får mye oppmerksomhet både i media, blant syklister, og i sykkelbransjen. Stadig flere sykkelprodusenter lanserer el-sykler beregnet til bruk på sti, og flere steder i Europa arrangeres det nå sykkelritt med egne konkurranseklasser for el-sykler. Hvorvidt denne trenden vil bre om seg i Norge, er vanskelig å forutse, men vi ser det ikke som usannsynlig at flere vil skaffe seg el-sykler beregnet for på sti her i landet også, med de følger det eventuelt kan ha på stibruk, valg av transportmiddel, naturslitasje, og konflikter mellom syklister og andre markabrukere.
Imidlertid kan økt bruk av el-sykler kunne åpne for at flere engasjerer seg i fysisk aktivitet, at nye grupper tar marka i bruk og at bilbruken går ned. Trolig vil det uansett være slik at de fleste foretrekker å drive fysisk aktivitet uten bruk av motoriserte hjelpemidler.
El-sykler vil øke rekkevidden på antall kilometer man kan sykle, og slik sett rent matematisk kunne gi økt belastning på stier eller større spredning av eventuell slitasje. I tillegg hevder noen at høyere fart muligens kan bety høyere slitasje, men her mangler det god dokumentasjon. Vi kjenner til én studie (http://www.singletracks.com/blog/mtb-news/imba-presents-emtb-study-findings-at-bosch-ebike-theatre/), men har ikke satt oss inn i kvaliteten på arbeidet som er gjort.
Her ser vi at Miljødirektoratet (MD) selv har kommet med gode både for- og motargumenter til el-sykling i utmark, som vi stort sett kan stille oss bak.
Bruk av el-sykler på private veier
Vi stiller oss positive til den foreslåtte endringen i friluftsloven, § 4, om å stryke setningen «derunder sykkel med hjelpemotor». Vi mener el-sykler bør være tillatt på private veier.
Begrepet opparbeidet sti
Vi er bekymret for potensielle misforståelser rundt begrepet «opparbeidet sti» , som lett kan misforstås, slik MD selv har påpekt i høringsbrevet. Mange stier har innslag av opparbeidede elementer, slik som klopper/gangbaner, steinsetting, trasévalg som har blitt til gjennom mange generasjoner av bruk, etc. I slike tilfeller vil det ikke umiddelbart fremstå som åpenbart om stien er «opparbeidet» eller ei. Hvordan se forskjell på en gang- og sykkelvei på offentlig/ekspropriert grunn i landlig landskap, opparbeidet turvei, privat gårdsvei og en privat skogsbilvei? Eller når en traktorvei ikke er opparbeidet?
Vi tror det vil være lettere for alle parter (syklister, fotgjengere og tilsynsmyndigheter), om reglene er mer entydige, altså at man klart skiller mellom vei og sti, slik det gjøres i dag, uten å åpne for potensielt forvirrende unntak. Vi mener regelverket i større grad vil etterleves dersom det oppfattes som enkelt å forstå. NOTS mener altså at begrepet «opparbeidet sti» ikke bør brukes, gitt at høringsforslaget vedtas. Det vil bidra til å uthule begrepet sti, i betydningen et ferdselsskapt tråkk – uansett om det er skapt av mennesker eller dyr. Det tillegges at utrykket opparbeidet sti, kom inn i forarbeidene til endringer friluftsloven og straffeloven i 2011. Lovproposisjonen inneholdt endringsforslag vedrørende allmennhetens ferdsel m.v. Dette gjaldt forslaget til endring i bl.a. § 1a om hva som forstås som innmark og utmark, forslaget om ny § 3 a som medfører at allmennheten kan ferdes på veg og sti i innmark som leder til utmark. Det var særlig knyttet til ferdsel på sti i innmark uttrykket opparbeidet sti ble nærmere definert. Sett på denne bakgrunn mener NOTS at det er reelle hensyn som taler for at begrepet ikke bør benyttes på utmarkstrekninger som foreslått. I hvert fall ikke med avvikende definisjon, uten at det kommenteres at begrepet alt er benyttet tidligere i forarbeidene til friluftsloven – og da i en annen sammenheng og med avvikende ordlyd. I innmark er det naturlig med et større vedlikehold av etablerte ferdselsårer, ikke minst som følge av økte belastninger som gårdsdrift medfører. Det vil føre for langt å hevde at klopping i utmarkstrekninger skal medføre endret subsumsjon av sti til opparbeidet sti. NOTS vurderer det slik at begrepet opparbeidet sti utgår eller suppleres med «bearbeidet sti» og at det vektlegges forhold som bredde eller siktlinjer idet MD synes å frykte konflikter i økt grad. Det er et faktum at rene bearbeidede og nyetablerte stier som f.eks. «Pionéren» i Østmarka, bør kunne være åpne for el-sykler og da bør definisjonen tilpasses deretter.
For øvrig vises til at begrepet «opparbeidet sti» i høringsnotatet ikke synes å samsvare med begrepet slik det er definert i Prop. 88 L (2010-2011) på s. 16, i forbindelse med vedtakelse av ny § 3 a i friluftsloven.
Håndheving av regelverket
Generelt er NOTS skeptiske til komplisering og oppstykking av bestemmelser for ferdsel i utmark.
Likeledes ser vi potensielle vanskeligheter med å håndheve reglene for hvilke el-sykler som skal være tillatt; det finnes mange sykler som oppnår raskere hastighet enn de 25 km/t som er tillatt (eller som yter mer enn 0,25 kW). Vi ser ikke helt hvordan man praktisk sett skal kunne skille på disse syklene i marka, hvilket i praksis vil si at man åpner opp for bruk av de syklene som yter mer enn det loven tillater. Det må her tillegges at det er et fåtall syklister som vil evne å oppnå slike hastigheter av rent tekniske årsaker eller snarere mangel på teknikk, og vi maner til en viss forsiktighet med å overdrive ulemper el-sykler kan ha på sti av disse årsaker.
Forholdet til personer med nedsatt funksjonsevne
Vi observerer at mange i debatten rundt el-sykler trekker frem hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne, helsetilstander eller andre fysiske begrensninger som gjør det vanskelig å benytte vanlig tråsykkel uten elektrisk assistanse, som påskudd for å tillate el-sykler på sti. Vi ser for oss at barn (eller eldre) kan få økt aksjonsradius som vil gjøre det mulig å holde følge med en voksen på lengre turer. NOTS mener det er viktig at også disse gruppene skal kunne bruke marka, og sykle om de ønsker det. Vi mener imidlertid at disse gruppene best ivaretas gjennom dispensasjoner/unntak i egne forskrifter, og at eventuelle aktuelle lovendringene bør regulere hva som skal gjelde for allmennheten generelt.
Videre arbeid
Uansett hva utfallet av høringsrunden skulle bli, mener NOTS at det er viktig at trendene rundt både el-assisterte sykler og vanlige sykler følges, og at det med en forskriftsendring også allokeres midler til å evaluere konsekvenser av endrede bruksmønster. Vi vet at NINA nylige er tildelt et anbud for å forske på slitasje på stier, etc., men så vidt NOTS kjenner til, er kunnskapsgrunnlaget rundt konsekvenser av ulik bruk av utmark relativt begrenset. Vi imøteser alle tiltak som søker å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan ulike bruk, vær, jordsmonn etc. påvirker underlaget på stier og ferdselsveier. Dette kan tilsi at det er for tidlig med en regulering av forbud og lovgivning omkring bruk av el-sykler i utmark, hensett til et folkehelsesynspunkt.
Om Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)
NOTS arbeider for å fremme en god ferdselskultur på sykkel i utmark, blant annet med stivettreglene (http://www.nots.no/stivettreglene). Vi har god kompetanse om stier og naturslitasje relatert til sykling som vi ønsker å bidra med ovenfor forvaltningsmyndighetene.
