Hva fikk deg til å begynne med stisykling, og hva motiverer deg til å fortsette?
Jeg begynte å sykle i marka i 2007 fordi ei venninne dro meg med. Jeg vet ikke om det vi drev med den gangen kan kalles stisykling, men det var der det begynte så smått. Siden den gang har det skjedd en enorm utvikling på alle fronter og det jeg holder på med i dag er noe ganske annet. Men det har alltid handlet om at det er aktivitet jeg kan drive med i nærhet til der jeg bor som både gir fine naturopplevelser, litt adrenalinkick og som kan gjøres både med og uten andre. Sykling gir alltid nye utfordringer, og tar meg til nye steder og treffer nye folk.
Hvorfor tror du at det er så få damer som sykler på sti?
Kanskje har jeg vært heldig, men jeg har alltid hatt andre damer å sykle med. Men for de som ikke har det kan det kanskje bli litt mye «gutta-stemning»? Det kan jo alltid være litt tøft å være den eneste dama, og for min del synes jeg det meste fungerer best med en god kjønnsbalanse. Et overdrevet fokus på utstyr eller å sykle de drøyeste linjene kan jo også være med å heve terskelen for nykommere.
Hva kan gjøres for å oppmuntre flere kvinner til å prøve stisykling?
Det hjelper nok med synlighet av damer, i sosiale medier og markedsføring. Det er veldig inspirerende å se hva de skikkelig flinke damene får til. Men jeg tror det også er viktig å vise frem at det er noe man kan holde på med på alle nivåer. Utover dette tror jeg bare vi må bli enda flinkere til å dra hverandre ut, ta med ei ny venninne ut på tur og vis fram hvor gøy det er!
