Etter at min far ble dement, er jeg naturlig nok blitt mer oppmerksom på denne sykdommen. Ikke minst er jeg opptatt av hva jeg selv kan gjøre for å unngå demens. Kan stisyklingen være det som redder meg?
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.
Demens er et samlebegrep på flere kroniske sykdommer som rammer hjernen, og årsakene til lidelsen er dermed flere. Det forklarer også hvorfor man ennå ikke har funnet én medisin som kurerer demens en gang for alle. Men man jobber med saken. Hvis man ikke lykkes, sier ekspertene i Nasjonalforeningen for helse at dagens estimat på 100 000 demente i Norge, vil doble seg innen 2050.
Ødelegger celler
Alzheimers sykdom, som er en av de vanligste typene av demens, er ifølge Psykologisk tidsskrift en alderslidelse som kjennetegnes av at nevronene i hjernen gradvis forvitrer. Dette skjer ved at nervefibrene floker seg og danner et plakk (Brion, 1996). I plakket er det et protein som mistenkes for å forstyrre den intracellulære transporten av molekyler, som ødelegger cellen og fører til celledød.
Bygger reserver i hjernen
Det er her stisyklingen kommer inn i bilde. En del forskere, blant annet Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt på UiO, sier nemlig at ved å lære nye ting kan man bygge opp et slags reserve i hjernen i form av ulike måter å løse oppgaver på. Hvis hjernen blir svekket av demens eller hjerneslag, har man med en aktiv hjerne større ressurser til å kompensere for tapt funksjon. En trent hjerne tåler mer.
En drøy påstand
Få ting stimulerer hjernen mer enn å sykle på sti. Det er en drøy påstand, men her er forklaringen;
- Sykler du en utfordrende sti må du hvert minutt ta hundrevis av beslutninger for å takle terrenget du forserer
- Hjernen må i et brøkdelen av et sekund beregne, analysere, konkludere og initiere de riktige handlingene basert på underlaget, vinkler, fart og andre krefter som er i sving.
- Intensiteten i hjernen kan her sammenlignes med atmosfæren i cockpiten til en formel-1 fører midt under Monaco Grand Prix
- Alt dette gjør at du ikke kan slappe av en sekund. Da går det galt. Da krasjer du med et tre og eller fyker over styret fordi du ikke la merke til steinen eller rota foran deg.
- Samtidig med dette får hjerteaktiviteten i oppoverbakkene blodet og oksygenet til å flomme til hjernen, og til at det danner seg nye nerveceller i hippocampus – den delen av hjernen som er ansvarlig for hukommelsen.
- Dersom du tar det et skritt lenger og trener bevisst på teknisk komplekse balanseferdigheter som Wheelie eller Manual, oppnår du, ifølge en amerikansk vitenskapelig rapport fra 2019, enda større hjernegevinster gjennom dannelsen av en bråte nye hjernebaner og strukturer.
Hjernestier
Det kan vel heller ikke være tilfeldig at stinettverkene på Trailguide eller MTB-map ligner mistenkelig på forgreningene inne i hjernen. Det må bety noe. Jeg tenker at når jeg sykler på disse stiene, så holder jeg samtidig nervebanene i hjernen åpne. Plakk og annet gruff løsener fra underlaget og skvetter til sidene under hjulene. Men da kan jeg ikke sykle Pioneren hele tiden, presiserer hjerneekspertene. Jeg må variere.
Du må pushe deg
Evnen til læring styrkes aller mest når vi opplever eller gjør noe nytt. Behersker du en sti hundre prosent, så stimuleres ikke hjernen din på samme måten. Du må heller ta til høyre i neste stikryss istedenfor til venstre som du pleier, og så må du prøve å løse de utfordringene som den byr på så godt du kan. Du må hele tiden strekke deg litt lenger og gjøre små og store forbedringer. Det er gløden for dette som det blir viktig å opprettholde i årene som kommer.
Men…
Så må det nevnes i denne sammenhengen at hvis jeg tryner på stien nedover fra Frognerseteren og får en hjernerystelse, så øker sjansen for at jeg blir dement med 24 prosent. Dette ifølge en studie i regi av Aarhus Universitet fra 2018. Kasper Jørgensen, som er nevropsykologisk fagkonsulent i Nationalt Videnscenter for Demens, gir en forklaring på Forskning.no: – Hver hjernecelle har et akson – en forgrening – som forbinder den til andre celler. Aksoner kan bli revet over når man slår hodet, sier Jørgensen. – Mye tyder på at det også hopes opp proteiner i hjernen når man har fått en hodeskade. Opphopning av proteiner ser vi også ved demens. Når man slår hodet, skjer det altså endringer i hjernen som ligner det vi ser hos demente.
