Høringsuttalelse forslag om utvidelse av Nygårdsmyra naturreservat
Deres ref: 2009/5977-18
Mottaker: Fylkesmannen i Hedmark
Sendt: 15. april 2017
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende, tilsvarende friluftsloven § 2.
Med utvidelsen foreslår Fylkesmannen samtidig å endre verneforskriften og innføre restriksjoner mot ferdsel med tråsykkel. Vi kan ikke se at det foreligger en begrunnelse for dette eller at stiens beskaffenhet er beskrevet. Vi ber derfor om at sykling tillates på Børlistien og ønsker at §5 2. ledd endres.
NOTS har sendt kartdata for en sti som ikke var inntegnet på verneplankartet til Kartverket (http://rettikartet.no/) og Fylkesmannen.
Vi ber om at bestemmelsen om hest og kjerre flyttes til et eget punkt fordi hest har større marktrykk og kjerre/vogn ikke er relevant bruk av enkelttråkket sti.
NOTS mener Stortinget gjennom friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining som bør respekteres. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. NOTS mener at en solid redegjørelse skal ligge til grunn før det legges begrensninger på prinsippet om fri ferdsel. Vår erfaring er at ferdsel med sykkel ikke gir mer slitasje enn andre ferdselsformer. Vi viser til føringer gitt av Regjeringen[1] og Miljødirektoratet[2].
NOTS arbeider for å fremme en god ferdselskultur på sykkel i utmark, blant annet med stivettreglene[3]. Vi har god kompetanse om stier og naturslitasje relatert til sykling som vi ønsker å bidra med ovenfor forvaltningsmyndighetene, fordi vi er bekymret for at oppstykking av ferdselsbestemmelser i norsk natur vil bety utvanning av prinsippet om fri ferdsel i utmark.
Vi ønsker å unngå at terrengsykling skader naturmiljøet, men på riktig grunnlag. Stiens eneste vern er bruk, og vi er opptatt av at stier holdes i hevd og mener at sykling på sti bidrar til dette fordi syklende har større rekkevidde enn gående. Gamle ferdselsveier har ofte bærekraftige trasévalg som har blitt til gjennom mange generasjoners bruk og tåler bruk av tråsykkel.
[1]: Stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016)
[2]: Vernevedtak 2016, Kgl. Res. 10.12.2015
[3]: http://www.nots.no/stivettreglene
