Høringsuttalelse forslag om vern av to områder i Kaupanger
Til: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Deres ref. 2016/2720- 432.1
Sendt 27. juni 2017
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende, tilsvarende friluftsloven § 2. Men verneforslagene innebærer restriksjoner mot ferdsel med tråsykkel på stier i disse områdene. Dette mener vi er unødvendig strengt og ber om at § 5b i forskriftene endres til: «Utanom eksisterande stiar og vegar vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode.»
Ved siden av at mange setter pris på rekreasjonssykling i ukultivert skog, ser NOTS at skogvern bidrar til å unngå at stier ødelegges av skogsmaskiner. Vi ser dessverre mange tilfeller av at gamle ferdselsveier; seterveier, tømmerslep går tapt på grunn av skogsdrift, og gjengroing i plantet skog. Ikke bare går kulturhistorie tapt, men det er bærekraftige stier som har oppstått gjennom generasjoner med tøff bruk som forsvinner.
NOTS mener Stortinget gjennom friluftsloven § 2 har foretatt en interesseavveining som bør respekteres. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. En solid redegjørelse skal ligge til grunn før det legges begrensninger på prinsippet om fri ferdsel. Dette påpekes også i Stortingsmelding om friluftsliv[1] der det framgår at eventuelle begrensninger for friluftsaktiviteter skal baseres på et godt kunnskapsgrunnlag:
«I arbeidet med økt skogvern legges det opp til at det i nye naturreservater åpnes for sykling på eksisterende stier og veier dersom verneverdier i området ikke er vurdert å være sårbare for slik påvirkning.» (s. 34)
En bekymring om at stiene i områdene kan få et slitasjepreg som følge av sykling er etter vår mening ikke tilstrekkelig som en sårbarhetsvurdering. NINA konkluderer i en studie utført for Miljødirektoratet at sykling ikke gir mer slitasje enn andre ferdselsformer [2]. Det er fylkesmannens ansvar å skaffe et kunnskapsgrunnlag som viser at naturverdier tar skade av sykling på stiene.
Dersom et kunnskapsgrunnlag viser at sykling kan ha negativ påvirkning på flora eller fauna, finnes det andre virkemidler som vi mener bør vurderes før et totalforbud. Det kan være forbud mot organisert sykling (i § 3d), begrense sykling til spesifiserte stier (for å unngå at dyretråkk oppfattes som stier), tidsbegrenset ferdselsforbud tilsvarende det man har i fuglefredningsområder, eller periodestenging med hjemmel i Friluftsloven § 16.
Vi ønsker at sykling tillates på alle stier som er inntegnet på vernekartet, og det er følgende stier:
Rodeholene:
Sti fra Storehaugen til Bjørkestølen med 1100m gjennom kjerneområde (klasse 3; nasjonal verdi). Denne stien er bratt med fare for slitasje som følge av bremsing. Men stien blir i liten grad brukt til sykling, og det er ikke tegn til slik slitasje på stien i dag. Stiens totale lengde fra stikryss til stikryss er 2km.
Det finnes ellers ingen stier innenfor foreslått avgrensning av verneområdet. Kart basert på N50 data fra Kartverket har en unøyaktig inntegning av stien på ryggen over Veslehaugen, og dette har vi meldt inn via rettikartet.no. I virkeligheten går stien utenfor foreslått områdegrense. Dette er en mye syklet sti.
Bredesete:
Sti fra Vardaheii retning Hungerhaug følger innsiden av vernegrensen i 600m og er på det meste 60m inne i området. Vi er glade for at saksbehandler viser til at sykling skal tillates på denne stien. Dersom sykling skal forbys på eksisterende stier må vernegrensen legges slik at stien er utenfor verneområdet.
«Vardaheistien» har totalt 1600m gjennom området, 300m gjennom kjerneområdet (klasse 2; regional verdi). Vi gikk hele strekket i kjerneområdet på synfaringen 21. juni, og det var ingen synlig slitasje her på ryggen mellom utløpet av myra ved Dalaker-vasstak og der stien svinger inn langs bekken. Her er stien svært bærekraftig og lite utsatt for å få et slitasjepreg som følge av sykling. Lenger nede er det et 30m langt myrparti, hvor vi så synlige hjulspor etter to sykler under befaringen. Lenger oppe så vi synlig slitasje som følge av gående: Stien har en del bruk grunnet toppturmål. Vi så ingen svinger med slitasje som er typisk for sykling. Merk at det lenger oppe, rett nedenfor tregrensen er et bratt parti med synlige hjulspor.
Sti oppunder Helebrandseggi: I følge Gunnar Dalaker er dette er en gammel setervei til Vatnasete, noe som bekreftes av både retningen og måten stien ligger i terrenget. Tråkket blir svakt etter omlag 1000m inn i området, hvorav 300m gjennom kjerneområdet. Stiens opprinnelige løp er flere steder sperret av vindfall etter Dagmar, og det har her oppstått nye mindre bærekraftige linjer rundt. Total gjennomgående lengde er anslagsvis 1800m. Frem til vernegrensen er 1000m av det gamle veifaret ødelagt av skogsmaskiner.
Sti fra Øydestølen til Breidesete og Vassløysa på 3000m hvorav 500m i kjerneområde er lite aktuell for sykling («knotesti»).
Traktorveier til Vassløysa og Vatnasete. Vi er glade for at saksbehandler viser til at sykling skal tillates der.
Ifølge informasjonen som har kommet frem i denne saken, er det gjort ulovlig stiutbedring. Dette er på en gammel setervei som grunneier på Kaupanger Hovedgård har latt gro igjen. Ulovlig stiutbedring kan ikke brukes som argument for å forby sykling, men vi er positive til at opprettelsen av et naturreservat gir forvaltningsmyndighetene virkemidler til å håndtere ulovlig stiutbedring. Grunneier legger heller ikke skjul på at han ønsker minst mulig ferdsel i området fordi det er et viktig jaktterreng. Skogen i kjerneområdet i Bredesete er allerede vernet mot hogst gjennom Miljøregistrering i skog (MIS). NOTS stiller spørsmålstegn ved om det er riktig prioritering å bruke ordningen med frivillig vern for å redusere ferdselen i et inntektsgivende jaktterreng.
Vi ber derfor om at man tillater sykling på de nevnte stiene i disse to områdene, og fasiliterer en god dialog mellom partene om frivillig tidsbegrensning av bruken av hensyn til dyreliv og jakt. Her vil NOTS’ lokallag Sogn terrengsykkel bidra.
NOTS arbeider for å fremme en god ferdselskultur på sykkel i utmark, blant annet med stivettreglene [3]. Vi har god kompetanse om stier og naturslitasje relatert til sykling som vi ønsker å bidra med ovenfor forvaltningsmyndighetene, fordi vi er bekymret for at oppstykking av ferdselsbestemmelser i norsk natur vil bety utvanning av prinsippet om fri ferdsel i utmark.
[1]: Stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016)
[2]: www.miljodirektoratet.no/Global/NINA%20Rapport%201288.pdf
[3]: nots.no/stivettreglene
